“Planets and Marzipan”

In the project Planets and Marzipan I want to question how and whether, the visual artist, without other training, can plan and teach students with severe autism diagnoses and difficulties with language and learning. I studied the role of the visual artist as a teacher for students with special needs, at the Høgskolen i Volda, on the west coast of Norway three years ago. Taking use of big, well equipped room is an important part of the project.  Four students from an autistic special class in Oslo, normally using classroom quite isolated, small and clean, shall travel through the city, visiting a professional art school three times, being taught painting from artists that they don’t know yet. I would meet them at the school. I feel I could not have done this exercise if it was not for my experience through drawing and painting with my own autistic daughter at home for many years. My daughter Agnes received a relaxed and involved attitude through the activity. Both parents were involved, both as visual professional artists. Drawing and painting as a tool for sharing and proudness.

Autisme, kunst og opplæring

”Planets and Marzipan", er en kunst workshop som går over tre dager med tre kunstnere, tre elever fra spesialklasse i Oslo og tre spesialpedagoger. Jeg undersøker her kunstproduksjon som arena for trygghet, stolthet, overskridelse og vekst, særlig fysisk, for alle parter i prosjektet, både med og uten diagnoser.

Gruppen fra spesialklassen som skal være med i prosjektet består av fire elever med mer eller mindre høyt fungerende Autisme. Elevene går i 4-6 klasse og har hver sin lærer med seg. Undervisningen forholder seg til at kommunikasjon og følelser er uforutsigbart og at ting må endres på underveis. Elevene skal reise fra skolen sin til et stort ukjent lokale (tidligere Marsipanfabrikk, nå Kunstskole) i tre økter, og gjennomføre et felles veggmaleri om Planeter og Universet. Temaet kjenner de fra undervisning på skolen. Rektor Vilde ved Kunstskolen deltar i undervisningen sammen med meg de to første øktene, lærerne fra skolen er støttespillere. Vi er 10 deltagere, seks voksne og fire barn. I siste økt er det i tillegg to kunstnere som dokumenterer økten med foto og video. Elevene kalles i dette dokumentet for Donna, Stian, Elling og Knut.